Personlige historier som hjelper barn med å forstå mørkeredsel, sinne, savn og glede. Flipr gir dere et felles språk for de vanskelige følelsene.
Historier om følelser
Historier om
følelser
– snakk om det vanskelige gjennom eventyr
Mørkeredsel, sinne, savn, sjalusi, første skoledag. Når barnet ditt er helten i en historie om sin egen følelse, blir det plutselig enklere å sette ord på ting.
Lag en historie sammen
Les guiden
Trygt språk for det vanskelige
Når helten i historien føler det samme, er det lettere for barnet å snakke om det.
Speiling i hverdagen
Fra mørkeredsel til søskensjalusi – historien treffer akkurat det dere står i.
Åpner samtalen
Bruk historien som utgangspunkt for en prat om følelser etter leggetid.
Slutter med håp
Hver historie ender med et lyspunkt og en strategi barnet kan ta med seg videre.
Hvorfor fungerer fortellinger så bra for følelser?
Barn forstår verden gjennom historier. Når de møter en helt – seg selv – som er redd, sint eller trist, og som finner en vei igjennom, lærer de at deres egne følelser også har en utgang. Vi går i dybden i vår artikkel om å
bruke historier til å snakke om følelser
og om
historier mot mørkeredsel
.
Eksempler på temaer Flipr kan fortelle om
Å være redd for mørket eller monstre under sengen
Sinne og frustrasjon når noe ikke går som planlagt
Savn av en besteforelder eller forelder som bor langt unna
Første dag i barnehagen eller på skolen
Ny lillebror eller lillesøster
Sorg over et kjæledyr
Få inspirasjon i
Stormens tause sentrum
– en historie om å finne ro midt i kaos – eller utforsk
hele biblioteket
.
Hvordan snakker man med barnet sitt om vanskelige følelser?
Start med å sette ord på det du selv kan se: «Jeg merket at du ble veldig sint da tårnet veltet.» Barnet får dermed et ord å knytte følelsen til, uten å måtte finne det selv.
Vent med gode råd. Anerkjenn først – løsninger kommer lettere når følelsen har blitt møtt. En historie om en helt som opplevde akkurat det samme, gir den anerkjennelsen uten at samtalen føles som en irettesettelse.
Snakk om det når det er rolig – ikke midt i et raserianfall. Sengekanten er derfor et av de beste tidspunktene, fordi kroppen har falt til ro og det er tid til å prate.
Hvilke følelser fyller mest i hvilken alder?
3-4 år: separasjon, mørke og frustrasjon over ting kroppen ennå ikke mestrer. Følelsene kommer i store bølger og går like fort over igjen.
5-6 år: sjalusi over søsken, rettferdighet, nervøsitet før noe nytt som skolestart. Barnet begynner å kunne fortelle hva som skjedde – og hvorfor det føltes urettferdig.
7-9 år: bekymring for hva andre tenker, prestasjonspress og ensomhet i vennskap. Her tar det indre livet mer plass enn de synlige utbruddene.
Slik bruker dere en følelseshistorie helt konkret
1) Velg følelsen som fyller mest akkurat nå. 2) La barnet være helten med sitt eget navn. 3) La historien vise at følelsen har lov til å være der. 4) La helten finne én strategi – puste ut, hente hjelp, si det høyt. 5) Slutt trygt, og snakk kort om hva helten gjorde.
Les den samme historien flere kvelder på rad. Gjentakelsen er det som gjør strategien til noe barnet selv kan huske i situasjonen.
Når er det mer enn en vanlig følelse?
Historier er et hverdagsverktøy, ikke behandling. Hvis barnet i flere uker er trist, slutter å leke, får vondt i magen hver morgen, eller frykten tar så mye plass at hverdagen endres, bør dere snakke med helsesykepleier, pedagog eller lege. Det er et sunt skritt – ikke et nederlag.
Ofte stilte spørsmål
Kan historier hjelpe barn med å forstå følelsene sine?
Ja. Forskning viser at fortellinger gir barn et trygt språk å snakke om vanskelige følelser gjennom. Når barnet selv er helten, blir det enda enklere å speile seg i historien.
Hvilke følelser kan dere lage historier om?
Mørkeredsel, sinne, sjalusi, savn, første skoledag, nye søsken, sorg over kjæledyr – stort sett alt. Du forteller Flipr hva dere står midt i, og historien tilpasses.
Er dette noe en pedagog eller psykolog anbefaler?
Narrativ tilnærming – å hjelpe barn gjennom fortellinger – er anerkjent innen barnepsykologi. Flipr erstatter ikke profesjonell hjelp, men gir familier et hverdagsverktøy for å åpne de vanskelige samtalene.
Hvordan hjelper jeg barnet mitt med å sette ord på følelser?
Sett ord på det du ser, i stedet for å spørre «hva føler du?». Si for eksempel «jeg så at du ble lei deg da leken var slutt». Anerkjenn først, og spar de gode rådene til etterpå – gjerne som en historie der helten opplever det samme.
Hva gjør jeg når barnet mitt er sjalus på en lillesøster eller lillebror?
Sjalusi er et tegn på at barnet er redd for å miste oppmerksomheten din, ikke at det ikke er glad i søskenet sitt. Gi en fast, kort stund hver dag som bare er deres, og bruk en historie der helten er både sint og glad samtidig – det er akkurat den blandingen barnet føler.
Er en historie nok, eller trenger vi profesjonell hjelp?
Historier er et hverdagsverktøy. Hvis barnet ditt i flere uker er trist, trekker seg fra lek, sover markant dårligere eller får fysiske symptomer som magesmerter hver morgen, bør du kontakte helsesykepleier, pedagog eller lege.
Hvor gammelt må barnet mitt være?
Fra cirka 3 år. Språket tilpasses automatisk barnets alder, slik at følelseshistorien treffer riktig nivå – konkret for de minste, mer nyansert for de større.
Gi følelsene deres et eventyr
Den første historien er gratis. Ingen kredittkort.
Start historien